Den eksplosive utvidelsen av kristendommen i Afrika og Asia i løpet av de siste to århundrene utgjør en av de mest bemerkelsesverdige kulturelle transformasjonene i menneskehetens historie. Denne prosessen er ofte sammenfiltret med spredningen av europeisk økonomisk og politisk hegemoni, noe som gjør at mange tar for gitt at kristne misjoner fulgte tett opp etter imperialisme og kolonial erobring. I denne boken undersøker historikere forholdet mellom kristne misjoner og det britiske imperiet fra det syttende århundre til 1960-tallet, og de tilnærmer seg temaet tematisk snarere enn regionalt eller kronologisk. Mange av disse temaene blir behandlet i detalj for første gang, knyttet til misjonsarbeidets innflytelse på språk, medisin, antropologi og avkolonisering. Andre viktige kapitler fokuserer på det kompliserte forholdet mellom misjonærer og hvite bosettere, kvinnens rolle i misjonsarbeidet, og den ofte oversette betydningen av innfødte forkynnere, som bidro langt mer enn europeiske eller nordamerikanske misjonærer til spredningen av Kristus.
