I "A Voice and Nothing More" utforsker Mladen Dolar betydningen av stemmen, et emne som ikke ble ansett som en sentral filosofisk problemstilling før på 1960-tallet, da både Derrida og Lacan fremhevet det. Dolar tar et steg videre fra Derridas konsept om 'fonosentrisme' og utvikler Lacans påstand om at stemmen er en av de viktigste manifestasjonene av det psykoanalytiske objektet. Han argumenterer for at stemmen, utover å fungere som et middel for mening og som en kilde til estetisk beundring, har en tredje dimensjon: stemmen som et objekt som kan ses på som en motor for tanken. Dolar analyserer stemmen ut fra ulike perspektiver som lingvistikk, metafysikk, etikk (samvittighetens stemme), det paradoksale forholdet mellom stemmen og kroppen, og politikken rundt stemmen. Han undersøker også hvordan stemmen brukes av både Freud og Kafka. Gjennom denne grunnleggende granskningen presenterer Dolar en filosofisk fundert teori om stemmen som en Lacansk objekt-kause.
