Theodor W. Adornos negative dialektikk kan ved første blikk virke som en abstrakt filosofisk tilnærming, langt fra de mer konkrete bekymringene innen kritisk teori. Mens Adornos filosofi dykker ned i tidløse spørsmål om erfaringens struktur, fokuserer kritisk teori på spesifikke samfunnsaspekter. I sin originale tolkning av Adornos filosofi viser Brian O'Connor imidlertid hvordan den negative dialektikken fungerer som det teoretiske fundamentet for den refleksiviteten og kritiske rasjonaliteten som er nødvendig for kritisk teori. O'Connor fremhever Adornos forpliktelse til filosofiens 'konkretisering', hvor hans tese om ikke-identitet illustrerer at virkeligheten ikke kan reduseres til bare synlighet. Dette danner grunnlaget for en anvendt 'konkret' kritikk av utseendet, som er vesentlig for muligheten av kritisk teori. O'Connor utforsker også konteksten der Adornos filosofi opererer, og knytter den til tradisjonene innen moderne tysk filosofi, fra Kant til Heidegger.
