«Architecture and Abstraction» av Pier Vittorio Aureli utgjør et banebrytende verk som utforsker abstraksjonsbegrepet innen arkitekturens historie, teori og praksis. I denne første teoretiske studien av sitt slag, utfordrer Aureli våre forutsetninger om hva abstrakte former egentlig betyr. Mens arkitekter tradisjonelt har forstått abstraksjon i formelle termer – som en bevisst reduksjon av designets kompleksitet til dets essensielle elementer – argumenterer Aureli for at abstraksjon stammer fra de materielle forholdene knyttet til byggeproduksjon. Gjennom et levende resonnement, påvirket av tenkere som Walter Benjamin, Karl Marx og Alfred Sohn-Rethel, presenterer boken abstraksjon i arkitektur som ikke bare en estetisk tendens, men som en bevegelse som springer ut fra moderne arbeidsdeling og de sosiale asymmetrier det medfører. Disse arbeidsfordelingene blir også sett i lys av antikkens arkitektur, som allerede da tydeliggjorde skillet mellom manuelt og intellektuelt arbeid.
