I 'Brain Fiction' utforsker William Hirstein fenomenet confabulasjon, der noen nevrologiske pasienter konstruerer falske svar på spørsmål mens de oppriktig tror at de forteller sannheten. Et eksempel på dette kan være en slagpasient som detaljerer en konferanse han 'deltok på' i helgen, til tross for at han ikke har forlatt sykehuset. Hirstein utvider diskusjonen til å inkludere normale individer, som også kan ha en tilbøyelighet til å confabulere; de lager gjerne opp svar eller forklaringer i stedet for å innrømme 'jeg vet ikke', og presenterer disse med full overbevisning. Hirstein argumenterer for at årsakene til confabulasjon ikke bare er tekniske problemstillinger innen nevrologi eller kognitiv vitenskap, men også gir dyp innsikt i menneskets intellekt. Han beskriver confabulasjon som en svikt i en normal sjekk- eller sensureringsprosess i hjernen – en manglende evne til å erkjenne at et falskt svar er fantasi, ikke virkelighet. Dermed hevder han at den kreative evnen til å konstruere plausible svar, samt muligheten til å kontrollere disse, er sentrale komponenter i vår forståelse av den menneskelige tankegang.
