I "Fail Better" gir Hal Foster, en anerkjent kunstkritiker og historiker, oss en samling essensielle essays som utforsker forholdet mellom kunst og kunstkritikk gjennom de siste seks tiårene. Foster hevder at 'seriøs kunst anticiperer fremtiden like mye som den reflekterer nåtiden', og dette perspektivet ligger til grunn for hans analyser av samtidskunst og kritikk i dag. Boken inneholder 40 tekster, hvorav flere er reviderte eller nykomponerte, der Foster drøfter verkene til prominente kunstnere som Richard Hamilton, Jasper Johns, Gerhard Richter og Ed Ruscha. Han tar også for seg samtidskunstnere som Louise Lawler, Cindy Sherman, Jeremy Deller og Adam Pendleton, og gir oss et dypdykk i utviklingen av kunstkritikk siden tidlig på 1960-tallet, inkludert innsikter om innflytelsesrike skikkelser som Susan Sontag. Med et blikk på hvordan fortiden informerer nåtiden, fremhever Foster hvordan både kunst og kunsthistorie er i kontinuerlig utvikling.