Boken "From Betamax to Blockbuster" tar oss med på en reise gjennom utviklingen av videospilleren fra å være en enhet for opptak av TV-programmer til å bli en nøkkelkomponent i filmopplevelsen i hjemmet. På 1970-tallet ble de første videokassettopptakerne (VCR) markedsført som en utvidelse av kringkasteteknologi, beregnet på å gi seerne muligheten til å ta opp TV-serier. Tidlige reklamer for Sonys Betamax minnet potensielle kjøpere på at de ikke trengte å gå glipp av favorittprogrammet «Kojak» bare fordi de så «Columbo». Men i løpet av noen få år endret VCR seg fra å være en enhet for TV-opptak til å bli en bro mellom kinoopplevelsen og hjemmet. Denne endringen var mindre en fysisk transformasjon og mer en forandring i oppfatning, drevet av etableringen av et nettverk av sosiale institusjoner som støttet opp om det nye markedet for filmer. Joshua Greenberg utforsker hvordan kombinasjonen av nabolags videobutikker og VCR-en skapte en virkelighet der filmer ble tilgjengelige som konkrete forbruksvarer. Han kartlegger en utvikling fra tidlige 'videofile' samfunn til fremveksten av filmens folkekultur.
