I denne boken argumenterer Slava Gerovitch for at sovjetisk kybernetikk ikke bare var en intellektuell trend, men en sosial bevegelse for radikal reform innen vitenskap og samfunn generelt. Tilhengerne av kybernetikk betraktet datamodellering som en universell metode for problemløsning og kybernetikkens språk som et språk for objektivitet og sannhet. Med denne nye objektiviteten utfordret de det eksisterende samfunnssystemet, både innen økonomi og politikk, samt i vitenskapen. Historien om sovjetisk kybernetikk følger en fascinerende kurve. På 1950-tallet ble det ansett som en reaktiv pseudovitenskap og et verktøy for imperialistisk ideologi. Men med Khrusjtsjovs politiske 'tining' ble kybernetikk sett på som et uskyldig offer for politisk undertrykkelse, og utviklet seg til en bevegelse for radikal reform av det stalinistiske vitenskapssystemet. I begynnelsen av 1960-tallet ble det hyldet som 'vitenskap i kommunismens tjeneste,' men mot slutten av tiåret hadde det forvandlet seg til en overfladisk motetrend. Gerovitch benytter omfattende nye arkivkilder for å belyse denne dynamiske utviklingen.
