I boken "Game Theory and the Social Contract" undersøker Ken Binmore hvordan spillteori kan fungere som et systematisk verktøy for å belyse etiske spørsmål. Gjennom en nytolkning av klassiske ideer innen sosial kontrakt, plasserer han dem innenfor en spillteoretisk ramme som gir friske perspektiver på sentrale debatter i sosial filosofi. Binmore begynner med å adressere grunnleggende problemstillinger, og påpeker spesielt manglene ved nyere forsøk på å overføre spillteoretiske konsepter til sosial- og politisk filosofi. Han demonstrerer hvordan ideer fra klassiske tenkere som Harsanyi og Rawls kan kombineres i en syntese som harmonerer med den moderne teorien om ikke-samarbeidende spill. I prosessen avdekker han logiske svakheter i andre analyser av sosialt samarbeid og koordinering, som de som tilbys av Rousseau, Kant, Gauthier, og Nozick. Binmore argumenterer overbevisende for at mye av dagens diskusjoner innen disse feltene kan berikes gjennom en spillteoretisk tilnærming, og åpner dør for nye innsikter i etiske dilemmaer og samarbeid i samfunnsstrukturer.
