I grenselandet under den tradisjonelle musikalske tonen ligger mikrolyden, en verden av lyspartikler som eksisterer i mindre enn en tidel av et sekund. Med de nyeste teknologiske fremskrittene har vi nå mulighet til å undersøke og manipulere disse lydpinpointerne, noe som bryter opp de tradisjonelle byggesteinene i musikk – notene og intervallene – og gir oss et mer flytende og smidig medium. Når tettheten av lyder øker, kan vi oppleve nye sanseinntrykk som punkt, puls (en serie av punkter), linje (tone) og overflate (tekstur). Lyder kan smelte sammen, fordampe og forvandle seg til andre lyder. Teorier om mikrolyd har vært benyttet av komponister innen datamaskinmusikk siden 1950-tallet, hvor kjente utøvere som Karlheinz Stockhausen og Iannis Xenakis har hatt en viktig rolle. I dag, med økt interesse for datamaskin- og elektronisk musikk, utforsker mange unge komponister og utviklere av programvare-syntese fordelene med mikrolyd. «Microsound» dekker alle aspekter av komposisjon med lyspartikler, inkludert komposisjonsteori, historiske beretninger, tekniske oversikter og akustiske eksperimenter.
