I «Origins of Human Communication» legger Michael Tomasello fram en banebrytende teori om de evolusjonære røttene til menneskelig kommunikasjon, som utfordrer den dominerende Chomskian modellen. Boken bygger på empiriske data og belyser hvordan menneskelig kommunikasjon er forankret i grunnleggende samarbeidende og delte intensjoner. Tomasello knytter den kooperative strukturen av menneskelig kommunikasjon, opprinnelig oppdaget av Paul Grice, til den særegent samarbeidsorienterte dynamikken som finnes i menneskelig sosiale interaksjoner, i motsetning til andre primater. Forfatteren argumenterer for at denne samarbeidsorienterte kommunikasjonen hviler på en psykologisk infrastruktur av delt intensjonalitet, inkludert felles oppmerksomhet og felles forankring, som har utviklet seg for å fremme samarbeid og kultur generelt. Motivasjonen for denne infrastrukturen inkluderer hjelpsomhet og deling: Mennesker kommuniserer for å be om hjelp, gi informasjon på en nyttig måte, og dele holdninger som en form for bonding innen gruppen.
