Hver dag ser millioner av barn verden over på videospill på YouTube, i en populær underholdningssjanger kjent som Let's Play-videoer. Disse videoene, som viser en spillers spillopplevelse og kommentarer, gir barn muligheter for interaksjon og læring som ikke er tilgjengelige i tradisjonell TV-titting eller enkeltstående videospilling. I denne boken undersøker Michael Dezuanni hvorfor Let's Play-videoer er så tiltalende for barn, med særlig fokus på videoer av Minecraft-spill. Han finner ut at en vesentlig del av populariteten til disse videoene er muligheten for utveksling av kunnskap og ferdigheter. Med vekt på Let's Play-praksiser, selve videoene og tilhengernes reaksjoner, argumenterer Dezuanni for at læring skjer gjennom det han kaller peer pedagogy—en form for ikke-hierarkisk læring som er forankret i de personlige relasjonene fans og spillere føler for hverandre. Videre er Let's Play-plattformen en del av et større digitalt økosystem som gjør det mulig for barn å lære.
