I 'Relationscapes' presenterer Erin Manning en ny filosofi om bevegelse som utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av bevegelse som en enkel forflytning i rommet, utforsket gjennom dans, film, kunst og nye medier. Manning undersøker hvordan sanseopplevelser og tanker er nært sammenvevd, og hun fremhever bevegelsens intensitet. Ved å introdusere begrepet preakselerasjon, belyser hun hvordan bevegelse skaper relasjonelle intervaller som gir rom for forflytninger. Gjennom diskusjonene om incipiell bevegelse, spesielt i forbindelse med dans og relasjonell bevegelse, beskriver Manning koreografiske praksiser som fokuserer på utviklingen av kroppen i bevegelse, snarere enn å stabilisere den i faste mønstre av forflytning. I tillegg utforsker hun bevegelsesbildene fra Leni Riefenstahl, noe som ytterligere beriker diskursen rundt bevegelsens rolle i kunst og media.
