Boken 'Subjectivity and Otherness' utforsker utviklingen av subjektivitetsbegrepet i Jacques Lacans verk. I motsetning til oppfordringer fra noen 'pro-Lacanians' om å avslutte tolkningen av Lacans arbeid, og avvisningene fra 'anti-Lacanians' som anser Lacan som uforståelig, argumenterer Chiesa for at Lacan kan betraktes som en 'paradoksalt systematisk' tenker. Forfatteren understreker viktigheten av en dyp analyse av Lacans tekster. Med et filosofisk perspektiv studerer Chiesa hvordan begrepet subjektivitet utvikler seg i Lacans arbeid, gjennom en grundig lesning av den lacanske subjektet i relasjon til det 'andre', slik det forstås innenfor Lacans tre registre: det Fantasifulle, det Symbolske, og det Reelle. Chiesa peker på kontinuiteten som ligger til grunn for tilsynelatende inkompatible faser i Lacans utforskning av subjektet, og beskriver Lacans teori som et konsistent filosofisk system som hele tiden blir revidert, noe som gjør det problematisk. Hver 'gammel' teori om subjektet analyseres innenfor rammeverket av en 'ny' utforming, noe som gir leseren en dypere innsikt i Lacans komplekse tenkning.
