Jonathan Crary's bok "Techniques of the Observer" gir en ny og spennende innsikt i den visuelle kulturen på 1800-tallet, og vurderer på nytt problemstillinger knyttet til både visuell modernisme og sosial modernitet. Denne analysen av hvordan observatøren har blitt formet historisk gir en overbevisende fremstilling av forhistorien til det vi i dag kjenner som spektakelsamfunnet. I motsetning til tradisjonelle tilnærminger, utforsker Crary problemstillingen rundt synet, ikke gjennom studiet av kunstverk og bilder, men ved å analysere hvordan observatøren selv har blitt konstrukt. Han argumenterer for at visjonsproblemer er uløselig knyttet til sosial makt og undersøker hvordan observatøren, fra 1820-tallet, ble et område for nye diskurser og praksiser som plasserte synet som en fysiologisk hendelse i kroppen. Boken utforsker også den brå endringen i hvordan vi oppfatter og forstås synet i denne epoken.
