Spill har vært en del av menneskets aktiviteter siden tidens morgen, med spor etter brettspill som dateres tilbake til 5000 år gamle egyptiske gravkamre. Impulsen til å leke er ikke bare gammel, men også pre-kulturell og pre-menneskelig; til og med zoologer har observert lekebehavior hos skillpadder og sjimpanser. Til tross for denne lange historien mangler vi fortsatt et kritisk språk for å tenke om lek. Spilldesignere er ofte bedre til å diskutere mindre spørsmål, som 'Hvorfor er denne kampen kjedelig?', enn de er til å ta for seg de store temaene, som 'Hva betyr dette spillet?'. I boken 'The Aesthetic of Play' dykker spilldesigneren Brian Upton inn i erfaringene med lek. Han analyserer hvordan lekeaktiviteter utfolder seg i løpet av spillet, samt hvordan reglene vi følger former denne utviklingen. Ved å trekke på eksempler fra et bredt spekter av spill, fra Monopoly til Dungeons & Dragons og Guitar Hero, utvikler Upton et rammeverk for å forstå lek. Han introduserer en rekke kritiske verktøy som kan hjelpe oss med å analysere både spill og spilldesign, samt identifisere måter de kan lykkes eller feile på.
