I 'Aesthetics of Disappearance' utforsker Paul Virilio fenomenet 'picnolepsy', en tilstand av bevissthet som oppstår som en følge av hastighet. Virilio selv beskriver sitt verk fra 1980 som et 'knyttepunkt' i sin tenkning, der han skifter sitt fokus mot logistikken bak persepsjon – en logistikk han senere skulle omtale som 'synsmaskinen'. Mens 'Speed and Politics' etablerte Virilio som den første og fortsatt ledende teoretikeren innen 'dromologi' – teorien om hastighet og samfunnet den definerer – åpner 'Aesthetics of Disappearance' døren til hans forståelse av 'picnolepsy': den epileptiske bevissthetstilstanden som hastighet genererer, eller mer presist, bevisstheten som skapes av subjektet gjennom sin egen fravær, med alle gaps og forstyrrelser som følger. 'Aesthetics of Disappearance' gir et innblikk i hvordan det føles å leve i et samfunn der hastighet dominerer. Virilio har også uttalt at han alltid skriver med bilder, hvilket gjenspeiler hans unike evne til å kombinere visuelle elementer med teoretiske konsepter.
