I boken 'The Algebraic Mind' undersøker Gary Marcus to hovedteorier om hvordan sinnet fungerer. Den første teorien beskriver sinnet som en datamaskin som manipulerer symboler, mens den andre teorien ser på sinnet som et stort nettverk av nerveceller som samarbeider parallelt. Marcus utfordrer den rådende oppfatning om at hvis sinnet er et stort nevralt nettverk, kan det ikke samtidig fungere som en symbolmanipulator. Han presenterer en rekke måter det nevrale systemet kan organiseres på for å håndtere symbolmanipulasjon, og argumenter for at slike systemer er mer sannsynlig å tilby et tilstrekkelig grunnlag for språk og kognisjon enn nevrale systemer som ikke samsvarer med symbolmanipulering. Avslutningsvis diskuterer Marcus hvordan et nevralt realisert system for symbolmanipulering kan ha utviklet seg, og hvordan et slikt system kan utvikles i livmoren. Gjennom denne fremstillingen bidrar han til å forme den fremtidige agendaen innen kognitiv nevrovitenskap.
