Moral tenkning påvirker våre dagligliv på mange måter, men hvor stammer denne måten å tenke på fra, og hvilken betydning har den? Er det et resultat av miljømessige forhold som påvirket våre forfedre for en million år siden, eller er det en kulturell oppfinnelse fra nyere tid? I 'The Evolution of Morality' tar Richard Joyce for seg disse til tider kontroversielle spørsmålene, og viser at bevisene støtter en medfødt basis for menneskelig moral. Som moralfilosof er Joyce opptatt av hvilke implikasjoner denne hypotesen kan ha. Kan det være slik at det faktum at den menneskelige hjernen har blitt biologisk forberedt gjennom naturlig utvalg til å engasjere seg i moralsk vurdering, på en eller annen måte legitimerer denne måten å tenke på? Kan det også bidra til å motvirke trusselen fra moralsk skepsis, eller til og med støtte en form for moralsk realisme? Alternativt, hvis moral har en adaptiv forklaring i genetiske termer - hvis det er, som Joyce beskriver, 'bare noe som hjalp våre forfedre med å få flere avkom' - kan en slik forklaring egentlig undergrave moralens sentrale rolle?
