Boken "The Future Was Here" tar en grundig kikk på den ofte oversette historien og de teknologiske innovasjonene bak verdens første ekte multimediadatamaskin. Tilbake i 1985 eksisterte personlige datamaskiner i to hovedkategorier: de vennlige, barnevennlige spillmaskinene som var ment for moro (representert ved produkter fra Atari og Commodore) og de kjedelige, beige maskinene for voksne som ble brukt til forretningsformål (som produkter fra IBM). Spillmaskinene utviklet seg til fascinerende tekniske og kunstneriske plattformer, men hadde begrenset nytteverdi i den virkelige verden. På den annen side var IBM-produktene først og fremst laget for funksjonalitet, med lite fokus på estetikk og absolutt ingen vekt på moro. I dette todelte databehandlingsmiljøet ble Commodore Amiga 1000 introdusert. Denne personlige datamaskinen var utstyrt med et fargespill på 4 096 farger, banebrytende animasjonsmuligheter, stereolyd med fire kanaler, kapasitet til å kjøre flere applikasjoner samtidig, en grafisk brukergrensesnitt og imponerende prosesseringskraft. Som Jimmy Maher beskriver i "The Future Was Here", var dette verdens første ekte multimediadatamaskin.
