I Stanislaw Lems tidlige realistiske roman 'The Hospital of the Transfiguration' settes leseren i sentrum av en polsk psykiatrisk institusjon under andre verdenskrig. Fortellingen følger en ung lege som arbeider på et asyl, der de første inntrykkene antyder en idyllisk tilflukt. Men snart avdekkes mørkere sider ved tilværelsen, gjennom en rekke uhyggelige møter og hendelser som avslører et underliggende brutalt miljø. Legen finner en viss trøst i de merkelige samtalene med poeten Sekulowski, som har latet som han er pasient i jakten på beskyttelse fra de tyske okkupasjonsstyrkene. Samtidig skjer det en hemmelig bevegelse mot motstand, der motstandsfolk lagrer våpen i de nærliggende skogene. 'The Hospital of the Transfiguration', skrevet i 1948, bærer preg av å være delvis selvbiografisk, med referanser til Lems egne opplevelser som medisinstudent. Romanen ble undertrykt av polske sensurer og ble først utgitt i 1955. Denne tidlige formen for sensur bidro til at Lem senere skiftet fokus mot science fiction.
