Hva om moderne samfunn prioriterte den materielle sikkerheten til sine innbyggere og den økologiske integriteten i ressursgrunnlaget? Hva om økologiske begrensninger ble ansett som en selvfølge, ikke som en hindring, men som en kilde til langsiktig økonomisk sikkerhet? Hvordan ville samfunnet da organisert seg, strukturert sin industri og formet sitt forbruk? Over tid og på tvers av kulturer har mennesker tilpasset seg økologiske begrensninger. De har endret atferd, bygget institusjoner og utviklet normer og prinsipper tilpasset sin tid. Dagens miljøutfordringer, som er både globale, teknologiske og kommersielle, krever nye atferdsmønstre, nye institusjoner og nye prinsipper. I dette banebrytende verket etablerer Thomas Princen et slikt prinsipp: tilstrekkelighet. Tilstrekkelighet handler ikke om avholdenhet eller oppofrelse; i stedet, når ressursutarming og overforbruk er reelle problemer, handler tilstrekkelighet om å gjøre det bra. Det handler om godt arbeid og godt styresett; det handler om varer som kun er gode for samfunnet.
