I 'The Qualified Self' presenterer Lee Humphreys en fascinerende utforskning av hvordan deling av hverdagslige detaljer ikke startet med Facebook, Twitter og YouTube, men heller har røtter i tradisjonelle former for dokumentasjon som lommejournaler, fotoalbum og babybøker. Sosialkritikere hevder ofte at sosiale medier har gjort oss til narsissister, og at plattformer som Facebook, Instagram og YouTube kun fungerer som kanaler for selvpromotering. Humphreys utfordrer dette perspektivet ved å påpeke at ønsket om å dele små detaljer fra livet, som hva vi spiste til lunsj eller hvor vi tilbrakte ferien, har eksistert i flere århundrer. I stedet for å være en moderne oppfinnelse knyttet til digitale enheter, er denne delingspraksisen en del av en lang tradisjon der mennesker har brukt ulike medier for å katalogisere og dele sine liv. Pocket diaries, fotoalbum og babybøker fungerer som de predigitale forløperne til dagens digitale plattformer for tekst og bilder. Muligheten til å ta selfies har ikke gjort oss til narsissister; det er snarere et kapittel i en lengre historie om hvordan mennesker håndterer og formidler sine hverdagsliv.
