I «The Structure of the Japanese Language» presenteres en grundig analyse av japansk grammatikk, med fokus på hva som ofte overses eller feiltolkes i konvensjonelle grammatikkverk. Mens tradisjonelle grammatikker vanligvis gir retningslinjer for når grammatiske mønstre kan brukes, unnlater de ofte å forklare når de ikke kan brukes. Boken tar for seg dette viktige aspektet ved å utforske hvorfor enkelte setninger som skulle være grammatiske, ifølge vanlige grammatiske retningslinjer, faktisk er ungrammatikalske. I denne sammenhengen kan verket betraktes som en grammatikk for ungrammatiske setninger. Forfatteren dykker dypt inn i spesifikke utfordringer knyttet til det japanske språket, hvor mange av disse problemene ikke bare ignoreres, men også feilaktig behandles i konvensjonelle grammatikker. Leseren blir tilbudt en avslørende fremstilling av japanske grammatikalske trekk som er sjeldent å finne i andre bøker om japansk eller andre språk. Boken framhever både unike aspekter ved det japanske språket, samt fellestrekk med engelsk og andre språk, og gir således en helhetlig forståelse av grammatiske nyanser.
