I økonomi har mye av fokusert på ikke-samarbeidende spillteori dreid seg om likevekt i spill, spesielt Nash-likevekt og dens videreutviklinger. Den tradisjonelle forklaringen på når og hvorfor likevekt oppstår, har vært at den er et resultat av spillernes analyse og introspeksjon i en situasjon der spillereglene, spillernes rasjonalitet og deres utbetalingsfunksjoner er kjent for alle. Både konseptuelt og empirisk har denne teorien flere problemer. I 'The Theory of Learning in Games' utvikler Drew Fudenberg og David Levine en alternativ forklaring på at likevekten oppstår som et langvarig resultat av en prosess der spillere med begrenset rasjonalitet søker optimalitet over tid. Modellene de utforsker gir et grunnlag for likevektsteori og antyder nyttige måter for økonomer å vurdere og endre tradisjonelle begreper om likevekt.