Boken 'The Utopian Function of Art and Literature' inneholder en rekke essays innen estetikk skrevet av filosofen Ernst Bloch. Hans arbeider er en del av den kulturelle kritikken som også representeres av tenkere som Georg Lukacs, Theodor Adorno, og Walter Benjamin. Bloch, som levde fra 1885 til 1977, var en viktig kilde til kreativitet for disse intellektuelle, og hans innflytelse er tydelig i hans skrifter om kunst. I sine essays utforsker han hvordan kunst kan være et speil av både samfunnsmessige realiteter og menneskelige drømmer. Enten han diskuterer arkitektur eller krimromaner, er temaet i hans verk alltid den oppriktige lengselen etter 'noe bedre', etter en 'hjemland' som er mer sosialt bevisst, mer human, og mer rettferdig. Boken åpner med en innsiktsfull samtale mellom Bloch og Adorno om utopibegrepets betydning, og inkluderer deretter tolv essays skrevet mellom 1930 og 1973 som tar opp emner som estetisk teori og ulike sjangre, inkludert musikk.
