«Warped Space» utforsker hvordan psykologiske tolkninger av rom har påvirket arkitektur og kunstnerisk uttrykk i det tjuende århundre. Boken begynner med agorafobi og klaustrofobi fra slutten av det nittende århundre, etterfulgt av skalletsjokk og panikkangst etter første verdenskrig. I løpet av denne tiden ble fobier og angst ansett som de mentale tilstandene som preget det moderne livet. Disse temaene ble integrert i medier og kunst, særlig innen de romlige kunstformene som arkitektur, urbanisme og film. Denne 'romlige forvrengningen' er nå i ferd med å bli omformet av digitalisering og virtuell virkelighet. Vidler fokuserer på to former for forvrengt rom. Den første, et psykologisk rom, fungerer som et lager av neuroser og fobier. Dette rommet er ikke tomt, men fylt med forstyrrende former, inkludert arkitektur og byrom. Den andre forvrengningen oppstår når kunstnere bryter sjangergrensene for å skildre rom på nye måter. Vidler undersøker hvordan den psykologiske forståelsen av rom har utviklet seg fra tenkere som Pascal og Freud til dagens samfunn.