Da boken 'What Computers Still Can't Do' først ble utgitt i 1972, utløste Hubert Dreyfus' manifest om maskiners iboende manglende evne til å etterligne høyere mentale funksjoner et betydelig røre innen kunstig intelligens (AI). Siden den gang har verden undergått store forandringer. I dag er det tydelig at den tradisjonelle tilnærmingen til AI, som baserer seg på bruk av symbolske representasjoner for å oppnå generell intelligens, er i tilbakegang, selv om noen entusiaster fortsatt leter etter den ultimate løsningen. Fokuset i AI-miljøet har imidlertid endret seg mot mer komplekse modeller av sinnet. Dessuten har det blitt mer vanlig for forskere innen AI å oppsøke og studere filosofi. I denne utgaven av sin nå klassiske bok har Dreyfus lagt til en omfattende ny innledning som beskriver disse endringene og vurderer paradigmene innen forbindelse og nevrale nettverk som har revolusjonert feltet. På et tidspunkt der forskere foreslo storslåtte planer for generelle problemløsere og automatiske oversettelsesmaskiner, forutså Dreyfus at slike tilnærminger ville mislykkes på grunn av deres mangler.
