Når Marina Abramovic dør utforsker det ekstraordinære livet og den livsfarlige kunsten til en av de mest betydningsfulle og banebrytende performancekunstnerne i vår tid. Boken gir en nærgående og kritisk biografi som belyser Abramovics formative og hittil lite dokumenterte år i Jugoslavia, samt hennes bemerkelsesverdige partnerskap med den tyske kunstneren Ulay – et fremragende eksempel på sammensmeltingen av kunstnerisk og privatliv i det tjuende århundre. I en av sine mange langvarige opptredener i den fornyede solokarrieren som fulgte, bodde Abramovic i en New York-galleri i tolv dager uten å spise eller snakke, og ble nærende kun gjennom langvarig øyekontakt med publikum. Det var her, i 2002, at forfatter James Westcott første gang møtte henne, noe som førte til et uslåelig nært forhold mellom biograf og subjekt.
