I boken "Mitt Abruzzo: journal 29.1. - 18.7. 2021" tar forfatteren Per Petterson oss med inn i en både personlig og universell reise gjennom et halvt år av sitt liv. Med utgangspunkt i et kaldt januarvindue, der temperaturen viser 15 grader under null, innleder Petterson et ærlig og reflekterende skriv. Det er en tid preget av koronaviruspandemien, som setter sitt preg på tilværelsen. Som beskrevet, ser han utover skogkanten hvor det planlegges å bygge et nytt hus, et symbol på endring og nye begynnelser, mens han står overfor avskjeden med sitt hjem gjennom 28 år. Dagene hans er preget av rutiner hvor han står opp klokka seks for å lese før han går ned til skriverhytta. Livet på det lille småbruket krever sitt; oppgaver som rydding av tomten, stell av sauene og ikke minst omsorg for den sta bukken, tar opp mye av hans tid. Petterson reflekterer også over vennskapet med Øivind, som har vært en konstant i livet hans i nesten førti år, samt de dype samtalene med sin storebror Steen om familiehistorien som bærer preg av tap. Gjennom teksten strømmer minner fra barndommen, der han beskriver seg selv som en nervøs gutt og voksen. Møtene med litterære legender og bøker fra hans reiser til ulike deler av verden vever seg inn i historien. "Mitt Abruzzo" fremstår som en rikt nyansert fortelling, fylt med sårbarhet og en rørende, men lett humor, og gir leseren et glimt inn i Pettersons umiskjennelige skrivestil og hans indre samtale med litteraturen.
