Boken "Thea Ekström: Dissonance, Harmony, Surrealism" er den første betydelige forskningspublikasjonen som belyser livet og arbeidet til den svenske kunstneren Thea Ekström. Gjennom avisklipp, brev, dagboknotater og en grundig analyse av hennes kunstverk, tar kunsthistoriker Linda Fagerström leseren med på en reise gjennom Ekströms omfattende produksjon og varierte liv. Thea Ekström (1920-1988) vokste opp i Söndrum utenfor Halmstad, men flyttet tidlig til Stockholm for å studere musikk. Hun arbeidet som sangerinne og støttet seg selv som turnerende pianist i mange år. Det var ikke før hun tilbrakte tid i rekonvalesens på 1950-tallet at hun begynte å male på alvor, noe som raskt førte til utviklingen av en unik stil. Hennes tidlige bilder bar preg av surrealismen, men innholdet utviklet seg snart mot en mer abstrakt uttrykksform, der hun fylte tegningene og maleriene med idiosynkratiske tegn og symboler som går igjen i ulike varianter. Hennes gjennombrudd som kunstner kom på 1960-tallet med utstillinger i Paris og New York. I de påfølgende tiårene stilte hun regelmessig ut i USA, Frankrike, Tyskland og Sverige, og hennes verk har fått anerkjennelse internasjonalt.
