«Alchemy of Happiness» er en betydningsfull tekst innenfor islamisk filosofi, skrevet av den persiske teologen, filosofen, mystikeren og moralisten Al-Ghazzali rundt år 1105. Dette verket er blant mange av hans skrivelser, ment å hjelpe muslimer med å forstå hvilke aspekter av samtidsfilosofien som er i strid med troen, og hvilke som støtter den. I middelalderen var Al-Ghazzali i gang med en vellykket karriere som anerkjent pedagog og gjest ved hoffet til en mektig visir. Til tross for sine prestasjoner, valgte han i 1095 å forlate sine lukrative stillinger og gi fra seg sin formue for å leve som asket og mystiker. Han besluttet å ikke undervise ved statlig støttede skoler lenger, men søkte i stedet et liv i tilbaketrukkethet, hvor han underviste ved mindre, donasjonsstøttede skoler. Al-Ghazzali anses som en av de store fornyerne av islam, som tradisjonelt antas å dukke opp ved begynnelsen av hvert århundre for å rense troen og opprettholde dens renhet. Dette synet støttes gjennom hans omfattende skrifter, hvor han i løpet av sitt liv skrev over sytti verker, samt ytterligere tyve som ble kjent etter hans død.
