I sin bok fra 1934, "The Science and Fine Art of Fasting", presenterer Herbert M. Shelton en teori som fremhever faste som en essensiell del av helbredelsesprosessen. Boken utfordrer den velkjente konvensjonelle visdommen som sier at syke mennesker må spise for å "opprettholde styrken". Shelton argumenterer for at faste er en naturlig del av livets rytme. Gjennom boken utforsker han historien til fasten og gir grundige forklaringer på hva fasting er, hensikten med fasting, hvordan man kan faste med suksess, samt fordelene med både intermitterende faste og faste generelt. Shelton skrev i en tid før genetisk teori og moderne medisin ble utviklet, og hans synspunkter ble kritisert i samtiden; han måtte til og med tåle rettslige konsekvenser for å publisere sine meninger. Imidlertid begynner moderne vitenskap å avdekke at noen av hans teorier var riktige. Forskning viser at kalori-restriksjon kan øke levetiden hos dyr, og forskere som David Sinclair ved Harvard University bekrefter dette. Shelton’s arbeid åpner opp for en dypere forståelse av hvordan og hvorfor faste kan være en kraftfull metode for å fremme helse.
