Boken "Frühchristliche Stoarezeption" tar for seg et sentralt tema innen tidligkristen teologi: hvordan antikk filosofi, særlig stoicismen, ble mottatt og bearbeidet av kristne forfattere i de første århundrene etter Kristus. I denne grundige analysen undersøker Charlotte Kirsch-Klingelhöffer hvordan apologetiske og antihæretiske skrifter fra det 2. og tidlige 3. århundre har integrert, kritisert eller transformert stoiske tanker og begreper. Vi blir ledet gjennom en tematisk utforskning av hvordan disse forfatterne posisjonerte seg i forhold til Stoa, og hvordan de formidlet et bestemt bilde av stoicismen til sine lesere. Boken dykker spesielt ned i bruk av 'doxografi' – en framgangsmåte som tidligkristne forfattere benyttet for å delta i den filosofiske debatten. Kirsch-Klingelhöffer tar for seg sentrale emner som den stoiske ideen om verdens undergang som en parallell til kristen eskatologi, samt lære om skjebne og vilje som en del av antropologien. I tillegg belyser hun spørsmål om Guds erkjennelse, og viser hvordan disse filosofiske overveielsene har formet tidlig kristen teologi.
