I 'Monumental Lies' utforsker Robert Bevan hvordan fortiden blir brukt som et våpen i kulturkriger, der detaljer fra historien omdannes og redigeres av de som ønsker å påtvinge sin egen ideologi på de fysiske rommene rundt oss. Bevan tar for seg hvordan benektelse av Holocaust, for eksempel ved bruk av detaljene fra ruiner som gasskamrene i Auschwitz, brukes til å fremme usannheter som 'Ingen hull; ingen Holocaust'. Samtidig ser vi hvordan etablerte konsepter som 'autentisitet' innen kulturarv blir underminert av aktører som UNESCO. Motstanden mot denne manipulasjonen svekkes ytterligere av kulturelle idéer som prioriterer minne og inntrykk over historiske fakta. Bevan argumenterer for at monumenter, arkitektur og byer er materielle bevis på vår historie, og representerer fysiske spor etter fortidige hendelser, tidligere tankemønstre samt politikk, økonomi og verdier som fortsatt påvirker samfunnet i dag. Når våre byer omformes til fantasier om fortiden, når monumenter formidler usannheter om hvem som fortjener ære, eller blir ødelagt slik at kampen for rettferdighet blir glemt, da er det den historiske opptegnelsen som lider.
