I april 1940 står søsknene Grete og Finn i hagen sin i Larvik, Norge, da de plutselig hører lyden av bombefly. Alarmene går, og de opplever snart de fryktelige konsekvensene av det som har skjedd – Tyskland har okkupert Norge. Den lille byen deres endres dramatisk. Skolen krever at de lærer tysk, jobbmulighetene forsvinner, og tyske soldater erobrer hjemmene til innbyggerne. Livet må gå videre, til tross for den påtrengende skyggen av krigen som henger over dem. Ønsket om å gjenvinne friheten vokser sakte, og en stille motstand mot nazismen tar form. Søsknene må navigere gjennom usikkerheten og revurdere alt de trodde de visste om tillit og fellesskap, ettersom de observerer endringene hos menneskene rundt seg. I romanen Moren min blir så lett brun, følger vi familien Iversen gjennom de fem årene med tysk okkupasjon, der de hver dag møter utfordringer og spørsmål om håp, motstand og det å leve under undertrykkelse. Den fascinerende kontrasten mellom den store verdenskonflikten og hverdagen i en liten landsby driver narrativet framover. Når du åpner boken, vil du bli fanget av familien Iversens skjebne og lengsel etter normalitet, og du vil ikke kunne legge den fra deg før du vet hvordan deres historie utspiller seg.