I løpet av 1840-årene reiste den finske orientalist Georg August Wallin i Midtøsten, hvor han samlet materiale om arabiske dialekter. For å kunne knytte kontakt med lokalbefolkningen tok han på seg en muslimsk identitet og forkledde seg som legen 'Abd al-Wali' fra Sentral-Asia. Som observatør var han både nysgjerrig og skarpsindig, noe som gjorde ham i stand til å dokumentere hverdagslivet blant byfolkene i Kairo og beduinene på den nordlige delen av Den arabiske halvøy. Hans unike materiale er bevart i dagbøker og brev han skrev på sitt morsmål, svensk – tidvis også med arabisk skrift for å unngå oppdagelse. Wallin ble ansett som en fremragende forsker av sine samtidige, men døde kort tid etter at han fullførte sin syv år lange reise og fikk derfor publisert bare en brøkdel av sitt omfattende arbeid, som senere ble overskygget for det internasjonale forskningsmiljøet på grunn av språkbarrierer. Boken gir en grundig beskrivelse av Wallins liv og reiser i Egypt, Den arabiske halvøy og Persia.
