National Identity Politics and Postcolonial Sovereignty Games

Grønland ser på seg selv som værende på vei mot suverenitet. Dette bildet, sammen med de medfølgende spenningene, danner grunnlaget for det trekantede forholdet mellom EU, Grønland og Danmark. I over to århundrer har Danmark vært den sentrale "Andre" for Grønland, som kolonimakt. Begge lands nasjonale identitetsdiskurser idealiserer nasjonal homogenitet, og en sentral forutsetning for at Rigsfællesskabet, fellesskapet mellom Grønland og Danmark, skal fortsette, er ideen om at Grønland fortsatt trenger ekstern hjelp i sin utvikling mot uavhengighet. Denne ideen må også kunne formuleres på en måte som ikke nedvurderer Grønland metaforisk. Som en del av den postkoloniale diversifiseringen av Grønlands avhengighet, har det bilaterale forholdet mellom Danmark og Grønland gradvis blitt åpnet for involvering av andre aktører. Samtidig antyder en diskurs at klimaendringer åpner opp Arktis for mineralutvinning og handel.