Walter Benjamins anerkjente verk, "Det tyske sørgespils oprindelse", utforsker det tyske barokdramaet fra den silesiske skole og utfordrer de etablerte forståelsene av dette litterære sjangeret. Utgitt i 1928, er boken både en akademisk avhandling med omfattende referanser og metodologiske drøftelser, samt et innovativt montageverk som bryter med tradisjonell vitenskapelig objektivitet. Gjennom en eklektisk og subjektiv tilnærming tilfører Benjamin en ny dimensjon til diskusjonen om myte og ideologi. Til tross for at verket ble avvist som habilitetsavhandling i 1925, oppnådde det, med Theodor og Gretel Adornos utgave i 1955, en kultstatus og har siden vært en kilde til inspirasjon for lesere på tvers av fagfelt. For mange har det blitt et viktig redskap for kritisk vurdering av ideologier, myter og de semiotiske og retoriske lagene i teksten.
