I boken 'Tivoli, Trængsel og Troelstrup' utforskes hvordan stednavn fungerer som stilistiske figurer, samtidig som teorier om metaforer, metonymier og symboler blir utviklet og anvendt i studiet av stednavn som språklige uttrykk. Den første delen av boken setter fokus på de språkvitenskapelige premissene som danner grunnlaget for forståelsen av stednavn. Det påpekes at proprier er påvirket av skiftende forsknings- og tolkningstradisjoner, noe som gjør at tolkningene ikke er objektivt sande, men i stor grad gjenspeiler navneforskerens egne språkoppfatninger og referanserammer. Denne påvirkningen kan observeres i stednavneordbøker. Forfatteren argumenterer for at stednavn kan ses på som tekstlige fenomener, der de stilistisk-retoriske teoriene brukes både som analyseverktøy for en dypere tekstlesning av proprier, samt som redskaper for å belyse de diskurser og tolkningsparadigmer som stednavnene er underlagt. I bokens andre del gjennomføres en kvalitativ analyse av 155 stednavn, inkludert Tivoli, Trængsel og Troelstrup, med vekt på de stilistisk-retoriske aspektene.
