I 'Tingenes metode - museenes kunnskapstopografi' utforskes et viktig spørsmål: Hvordan kan museene operere som åpne og inkluderende enheter, samtidig som de forblir relevante kunnskapsinstitusjoner? Boken tar for seg hvordan museer kan bli moderne 'tingsteder' som fremmer kunnskapsutvikling. Gjennom en grundig undersøkelse av museenes samlinger blir disse tingene fremstilt som bærere av mange betydninger, og hvordan de kan danne grunnlaget for inkluderende kunnskapspraksiser. Denne omfattende analysen gir innsikt i den rikholdige variasjonen av kunnskap som museer kan produsere, ved å vektlegge flerfaglighet og aktiv deltakelse. Boken presenterer et landskap av ulike kunnskapsformer og produkter, beskrevet som 'museenes kunnskapstopografi'. For første gang presenteres en sammenhengende argumentasjonsrekke som inkluderer praktiske begreper og forslag til en konkret kunnskapsmodell for museer. Gjennom utstillingsprosjekter fra museer i Norge og Sverige, berører boka varierte felter som byhistorie, medisin, klima, kunstig intelligens, sjømannsminner, og atomkraft, og inviterer leseren til en refleksjon over hvordan museer kan utvikle og anvende sin rolle i samfunnet.
