Ølet har hatt en sentral plass i det norske bondesamfunnet, hvor det sammen med husmannskost utgjorde en viktig del av det sosiale samspillet. Brygging av kvalitetsøl var ikke bare en håndverksmessig ferdighet, men også en refleksjon av bryggerens personlighet og status i lokalsamfunnet. Grunnlaget for ølet, kornet, var gårdens mest verdifulle ressurs; godt øl var et bevis på høy kvalitet på kornet. Styrken på ølet gjenspeilte også hvor mye korn man hadde mulighet til å bruke i bryggeprosessen. Tradisjonene knyttet til brygging ble overlevert fra generasjon til generasjon, og variasjonene i metoder og oppskrifter var mange. Tidligere har ingredienser og bryggeprosesser vært tilnærmet ukjente for moderne ølbryggere. "Tradisjonsbrygging av øl" utforsker historie, utstyr, bryggeprosesser, gjær og ingredienser. Boken gir en grundig oversikt over hvordan ølet ble brygget i ulike deler av landet, samt hvordan praksisen har utviklet seg over tid. Avslutningsvis tar forfatteren for seg dagens situasjon for norsk tradisjonsbrygging, og gir leserne innsikt i et verdifullt håndverk.
