I 1926 skrev og publiserte Vita Sackville-West denne reiseskildringen etter å ha reist til Iran for å besøke ektemannen sin, Harold Nicolson, som arbeidet som diplomat i Teheran. Hennes reiserute var bevisst saktegående; hun stoppet i Egypt, hvor hun seilte oppover Nilen til Luxor, og videre til India, der hun besøkte New Delhi og Agra, før hun krysset Persiabukten til Irak og deretter fortsatte gjennom bandittbefengte fjell til Teheran. Hjemreisen til England skjedde også på en omstendelig måte, og til tross for de farlige omstendighetene hun befant seg i, blant annet gjennom kommunistiske Russland og Polen midt i en revolusjon, mistet hun aldri sin humor eller eventyrlyst. "Passenger to Teheran" er et klassisk verk som avdekker den mindre kjente siden av en av det tjuende århundrets mest lysende forfattere.
