I boken "The Failure of the New Economics" tar Henry Hazlitt et dristig oppgjør med John Maynard Keynes' innflytelsesrike verk, "The General Theory", som ble utgitt i 1936 og revolusjonerte økonomisk tenkning. Hazlitt, ansett som en av de fremste økonomilærerne i sin tid, presenterer en grundig kommentar og kritikk av Keynes' argumenter, som han anser for å være blant de mest ødeleggende og misvisende innen økonomisk teori. Gjennom en detaljert linje-for-linje analyse av Keynes' verk, avslører Hazlitt hva han mener er logiske brister og fallgruver som preget opprinnelsen til Keynesianismen. Han peker på hvordan Keynes' ideer utfordret tradisjonelle økonomiske prinsipper, som den stabile prispolitikken, viktigheten av privat investering og troen på at en sterk stat er nødvendig for å opprettholde et fungerende økonomisk system. Hazlitts motstand mot denne teorien kom på et tidspunkt da mange økonomer verden over bølget seg inn i Keynesiansk tenkning, spesielt i årene etter den store depresjonen. Gjennom sin utrettelige innsats bidrar Hazlitt til en dypere forståelse av økonomiske prinsipper og argumenterer for en mer klassisk tilnærming til økonomi.
