Midt i kaoset av soldater, som støyende presset seg sammen, står en stresset kvartermester med en haug med pakker foran seg. Han roper ut navnene på soldatene som venter på posten, rett utenfor døren vår, mellom en altfor liten vaskebu som knapt hadde plass til tre vaskekoner, og notarens hus, som prydet seg med et rødt sjal av jomfruklatre tverrgående på fasaden. Foran den steinbelagte benken hører vi på når navnene leses opp. 'Maurice Duclou, første seksjon.' 'Drept ved Courcy,' roper noen. 'Er du sikker?' 'Ja, kameratene hans så ham falle foran kirken ... Han fikk en kule. Vel, jeg var ikke der selv.' Kvartermesteren noterer med blyant på konvoluttens hjørne: 'Drept.' 'Edouard Marquette.' 'Han må også være død,' sier en stemme. Denne gripende fremstillingen gir et innblikk i krigens brutalitet og de menneskelige kostnadene som følger med den.
