I sin selvbiografi, 'My Country, Africa', deler Andrée Blouin, en gang omtalt som den farligste kvinnen i Afrika, sin ekstraordinære reise som revolusjonær i en tid preget av avkolonisering. Blouin spilte en sentral rolle i kampen for uavhengighet som rystet kontinentet på 1950- og 60-tallet, der hun veiledet postkoloniale ledere i Algerie, de to Kongoene, Elfenbenskysten, Mali, Guinea og Ghana. Blouins liv begynte i Fransk Ekvatorial-Afrika, hvor hun ble forlatt som treåring og levde i en koloni-baserte barnehjem som var preget av forsømmelse og overgrep. Hennes liv tok en dramatisk vending da hun som femtenåring ble tvunget inn i et arrangert ekteskap av nonner. Tragedien i livet hennes ble ytterligere forsterket av døden til hennes to år gamle sønn, som ikke fikk tilgang til malaria-medisin fra franske myndigheter på grunn av hans delvise afrikanske bakgrunn. Under sitt engasjement i Guinea, hvor hun støttet Sékou Touré i kampen for uavhengighet, knyttet Blouin kontaktnett med ledere for frigjøringsbevegelsen i det belgiske Kongo. Hennes posisjon som rådgiver for Patrice Lumumba ga henne en unik innsikt i de tragiske hendelsene som utspilte seg i Kongo.
