I en hjertevarm og livlig illustrert fortelling, basert på forfatterens barndomsminner, følger vi en jente og hennes far på deres oppdagelsesreise i den vidunderlige byen Isfahan, Iran, samt hans familiehjem. Mina og hennes far er utforskere; han lærer henne at det alltid er mer å lære, og at verden er hennes å utforske. Med de første solstrålene starter Mina og hennes far en gledelig dag på oppdagelse i byens gater, der islam og jødedom flettes sammen, og et blomstrende fellesskap lever. Sammen forestiller Mina seg at de gamle severdighetene trer i livet mens faren fremhever den fascinerende historien og arkitekturen til kirkene, synagogen og moskeene de passerer. De nyter en piknik med venner nær Si-o-se Pol-broen, før de avslutter dagen i farens vakre barndomshjem, hvor de nyter et middag laget spesielt av bestemoren. Dette autobiografiske verket fungerer som et kjærlighetsbrev til et sted hun ikke lenger kan besøke, og Mina Javaherbins fortelling er en vakker, melankolsk hyllest til kultur og hjem.
