Siden utgivelsen av J. R. R. Tolkiens Ringenes herre har forfattere av fantasy-litteratur ikke bare brukt litterære fortellinger for å bygge intrikate sekundære verdener, men også kart og lore fra både klassisk og moderne fantasy som legger større vekt på narrative romlige nivåer. Den anerkjente britiske forfatteren Sir Terry Pratchett viste en kritisk bevissthet omkring slik bevisst verdensbygging. I sin Discworld-serie skapte han både en parodi på fantasy, lik den til Tolkien, og en ekte sekundær verden med sin egen identitet. Pratchetts Discworld går utover bare kommersialisert latterliggjøring, og tilfører en tilsynelatende paradoksal vri: den minner stadig sine lesere om sin fiksjonelle natur, noe som gir mer enn bare humor med en sarkastisk tone, men også en vurdering av selve historiefortellingen. I sin bok Mapping a Sense of Humor fokuserer Daniel L thi på dikotomiene mellom fiksjon og virkelighet, samt hvordan godt og ondt representeres i fantasy og utover.
