"Veštice iz Ilinaca" tar med leseren inn i et alternativt univers fortalt gjennom øynene til en kvinne, journalist og forfatter. I denne gripende fortellingen deler forfatteren sine egne opplevelser og historier fra menneskene i hennes liv - både de nærstående og de hun tilfeldigvis møter på gaten eller under reiser. Leseren blir aldri usikker på grensen mellom virkelighet og fiksjon, ettersom Atanasijević klarer å veve disse elementene sammen på en mesterlig måte. Boken fungerer som en refleksjon over hvordan historier blir til, og hennes bruk av digresjoner åpner opp for en dybde som transcenderer hverdagen. Hun søker iblant skjønnhet som en flukt fra livets prosa, og til andre tider dykker hun ned i hverdagens mørkere nuanser, som en form for protest mot et liv som ofte kan virke både brutalt og urettferdig.
