Etter å ha tilbrakt mesteparten av sitt yrkesliv i utlandet, vender Ana, hovedpersonen i denne romanen, tilbake til hjemlandet hvor hun kjøper en leilighet med utsikt over Donau og Den armenske dommen. Hun prøver å finne sin plass i det kjente, men spøkelser fra fortiden hindrer henne i å slappe helt av. En august reiser hun til den nordlige sletten, til Villa Fazanka, for å passe på huset og hunden til sin beste venninne. Dette markerer starten på et mangfold av fortellinger, møter og relasjoner blant tilsynelatende vanlige, men samtidig svært uvanlige karakterer. Blant dem finner vi Granda, en ungarsk vizsla som utrettelig vifter med halen. Romanen skildrer den stille sletten som buldrer som en under huden byll, hvor stemmer fra fortiden og tidligere beboere av de falleferdige husene sammen skaper et mangfoldig lydlandskap som hindrer glemselen i å dekke dem til. 'Vila Fazanka' er ikke bare en roman om det å veve sammen kyst- og slettelandskap; den dykker også inn i mulige kjærligheter og en verden der tap ikke nødvendigvis trekker oss ned i avgrunnen, men i stedet åpner nye veier for erkjennelse og kan føre oss mot indre fred.
